Skal lykkes som språkkommune

Det viktigste for å lykkes med språkarbeidet i kommunen vår er å arbeide helhetlig i hele opplæringsløpet og definere alle lærere som språklærere, sier lederen for prosjekt­ gruppen som arbeider med språkutvikling i Holmestrand, Pål Eggen.

Anders Ballangrud

Einar Aslaksen/Pudder Agency

I strategiplanen Sammen om språk er arbeidet med Språkløyper i barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående opplæring i Holmestrand risset ut. Språkløyper er en nasjonal strategi for helhetlig satsing på språk i hele opplæringsløpet. Holmestrand kommune og Vestfold fylkeskommune sendte samordnede søknader om deltakelse i prosjektet for å bli språkkommuner. Det innebærer målrettet arbeid i kommunen og fylkeskommunen for å styrke språk- og tekstkompetansen hos alle barn og elever og dermed også deres faglige kompetanse.

– Vi ser på språk som et utfordrende område som vi er nødt til å satse mer på. For oss handler satsingen om å ha best mulig språkkompetanse hos alle som jobber med barn og unge i kommunen. Vi vil skape forståelsen for at språklig mestring er avgjørende i alle fag, og at alle ansatte og lærere på alle opplæringstrinn bør kunne defineres som språklærere, sier Pål Eggen, som er leder og koordinator for prosjektets styringsgruppe i Holmestrand.

Bakgrunnen for at kommunen søkte om å bli med på prosjektet, er sammensatt. De har tross satsing på grunnleggende ferdigheter ikke oppnådd ønskete resultater. Dette gjelder blant annet Nasjonale prøver. Prosjektet er ifølge Pål en god mulighet til å legge et strategisk løp for å bruke Språkløyper og få en helhetlig tankegang for språkarbeid i barnehager og skoler.

– Det sies gjerne at frafall i videregående opplæring starter i barnehagen. Et av hovedargumentene våre for å søke om å bli en språkkommune i et tett samarbeid med videregående skole er at vi ønsker at flere elever som fullfører og består videregående utdanning på normert tid. Gjennom strategien vil vi sikre at de som jobber med barn og unge i barnehager og skoler, har best mulig kompetanse, sier han.

Språkkommuner er ett av tiltakene i en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving. Andre tiltak er regionale introduksjonssamlinger for barnehager og skoler og kompetanseutvikling gjennom å bruke de gratis og nettbaserte kompetanseutviklingspakkene kalt Språkløyper. Innholdet i pakkene på nettstedet gir veiledning i barnehage- og skoleutviklingsarbeid, faglig fordypning innenfor ulike temaområder, verktøy for å reflektere over egen praksis og veiledning i nye arbeidsmetoder – alt innenfor et lærende fellesskap.

Språkkommunene får faglig støtte fra Lesesenteret eller Skrivesenteret og økonomiske midler til å danne lærende nettverk og frikjøp av ressurspersoner. Til de regionale introduksjonssamlingene er alle barnehager og skoler i Norge invitert. Nettstedet Språkløyper med kompetanseutviklingspakkene er åpne for alle barnehager og skoler og er lette å ta i bruk. Tiltaket språkkommuner er en søkbar ordning.

Pål Eggen

Han er utdannet lærer fra Eik lærerhøgskole. Han har arbeidet som spesialpedagog ved Hjemmet for Døve (nå Signo), som grunnskolelærer, undervisningsinspektør og rektor i Larvik, som rektor i Tønsberg og som kommunalsjef i Holmestrand. Han er nå seniorrådgiver i Holmestrand kommune og forvalter der skoleeierrollen.

Gro Elisabeth Løvald Andresen

Hun har jobbet som lærer på Gjøklep ungdomsskole i 20 år, og 3 år som inspektør. Her underviste hun i fagene matematikk, naturfag og K&H. Hun har også utdanning i norsk. Gro var rådgiver i Holmestrand kommune i fem år, før hun ble studierektor ved Holmestrand videregående skole i 2013.

«For vår del har vi spesielt oppdaget behovet for språkarbeid i matematikk, et fag der forståelsen av språk og begreper er helt avjørende for å lykkes.»
Gro Elisabeth Løvald Andresen

– Da vi først ble introdusert for innholdet i nettstedet Språkløyper, skjønte vi med en gang at dette er et godt kompetansehevingsverktøy som vi kommer til å dra nytte av. Det skal vi nå gjøre innenfor strukturerte rammer og i samsvar med en strategisk helhetstenkning, forteller Pål.

Hvordan har dere jobbet med strategien lokalt?
– Som et vesentlig grunnlag for søknaden om å bli språkkommune, ble det gjennomført en ståstedsanalyse. Den viste at vi, til tross for mye godt arbeid over tid, har forbedringspotensial på flere relevante områder. Da vi fikk innvilget søknaden, etablerte vi raskt en felles arbeidsgruppe, som etter hvert ble prosjektets styringsgruppe. Dernest planla og gjennomførte vi et oppstartsseminar der ledere og andre sentrale personer i alle virksomheter, fra barnehage til videregående opplæring, deltok. Dette inkluderte også SFO-ledere og bibliotekar.

Selv om selve gjennomføringen av Språkløyper skal være i 2017, er kommunen og fylkeskommunen godt i gang med lokale strategi- og fremdriftsplaner, kompetanseheving av ressurspersoner og ansatte og koordinering av nettverksarbeid. Skoleeierne for både grunnopplæringen og videregående opplæring legger opp til at dette skal være en varig satsing.

– Dette er et kort prosjekt som vi skal sende inn rapport på i februar 2018. Men poenget må være at vi løfter kompetansen og klarer å dra nytte av den i ettertid. Jeg ser på det å være språkkommune som en start. Alle kan bruke Språkløyper, men vi får en anledning til å sette språkarbeidet i en strukturert sammenheng og med veiledning, så vi bør ha gode forutsetninger for å dra ekstra stor nytte av Språkløyper, konstaterer han.

Vi inviterer kommuner og fylkes­kommuner til å søke om å bli språk­kommuner! Frist for å søke om å bli språk­kommune er 1. mars 2017. Gå til udir.no for å søke.
I Holmestrand definerer alle lærere seg som språklærere, uansett hvilket fag de underviser i.

Både i grunnskolen og videregående opplæring vil elever måtte forholde seg til stadig mer komplekse og krevende tekster. Det betyr at elevene må kunne benytte og beherske skriving, lesing og muntlige ferdigheter som verktøy for å lære og for å synliggjøre kompetansen sin. Dette er grunnen til at systematisk språkarbeid anses som helt nødvendig i alle fag gjennom hele opplæringsløpet. Gro Elisabeth Løvald Andresen er studierektor ved Holmestrand videregående skole og ser på kloss hold behovet for kompetanseutvikling i språkarbeidet. Hun sitter også i prosjektets styringsgruppe i Holmestrand.

– Vi ser at denne strategien er veldig viktig også i videregående opplæring. Og det er kjempeviktig at det samtidig jobbes med språk i barnehagen og grunnskolen nettopp for at elever skal fullføre videregående opplæring. Det har jo stått en del i media i det siste om at elever generelt ikke er gode nok til å skrive på fagenes premisser. Det tror vi det er mye riktig i. For vår del har vi spesielt oppdaget behovet for språkarbeid i matematikk, et fag der forståelsen av språk og begreper er helt avgjørende for å lykkes, sier Gro Elisabeth.

Vansker med mattefaget var et tydelig signal om at dette var en satsing den videregående skolen i Vestfold hadde lyst til å være del av.

– I fjor vår jobbet jeg tett med mattelærerne på yrkesfag. Etter å ha analysert alle kompetansemålene, gått gjennom lokale eksamensoppgaver og diskutert hva elevene bør og skal lære, falt det oss inn at elevene nesten var mer oppe til lesing enn i matematikk. Vi har med andre ord en utfordring med tanke på språkferdigheter i dette faget. Dette gjorde strategien veldig aktuell, og vi ville være med på søknaden om å få være med i prosjektet, fortsetter hun.

Hvordan har dere jobbet med Språkløyper etter at søknaden ble innvilget?

– Gjennom språkkommuneprosjektet har vi fått en strategi for hvordan vi bruker Språkløyper, og vi har fått midler til å sette av tid til ressurspersoner og praktisk oppfølging. Enn så lenge begynner vi med introduksjonspakken, der vi introduserer bakteppet for strategien, fremmer viktigheten av språk og begreper og starter med en del øvelser i fagene.

Hun forteller at disse ressurspersonene til nå har vært i opplæring, og at de har fått mulighet til å teste ut ideer de har lært på samlinger i klassen. Og det med hell og mye engasjement.

– Én av ressurspersonene har for eksempel undervist om forholdstall i matematikken gjennom fine sykkelkart og bruk av tenkeskriving. Etter tavleundervisningen snakket elevene sammen i grupper og fikk et helt annet syn på forholdstall i faget. Rett og slett et godt eksempel på en annerledes tilnærming til å lære om sentrale begreper i matematikk med utgangspunkt i språk, sier Gro Elisabeth.

– Et annet eksempel er i norskfaget som viser hvordan ressurspersonene etter en samling fikk inspirasjon til å benytte høytlesing som læringsmetode. Da de gjorde det samme i klasseromsundervisningen, opplevde de langt mer aktivitet og engasjement fra elevene. Flere av elevene tok selv i bruk denne metoden senere, og det er i hvert fall første gang vi har hørt elever ha høytlesing i nynorsk med hverandre, helt uavhengig av undervisningen, sier hun.

Språkkommuneprosjektet skal vare i hele 2017 for den videregående skolen. Hun mener det er viktig å videreføre arbeidet etter årsslutt.

– Nå har vi mulighet til å få ny input og til å få et forhold til Språkløyper. Da må vi være bevisste på at dette er en del av den pedagogiske vandringen vi har startet, og vi må holde oppe et trykk som gjør at vi følger opp og gjennomfører språkpakkene etter endt prosjektperiode, avslutter hun.