Statsråden

På vei til fremtiden

Det er ikke oljen som er vår viktigste ressurs. Over 80 prosent av nasjonalformuen ligger i hodene våre. Det sier litt om hvor viktig utdanning er for Norge som nasjon.

Torbjørn Røe Isaksen

Siri Dokken

Human kapital er et samfunnsøkonomisk begrep, som gir uttrykk for befolkningens kunnskap og ferdigheter. Humankapitalen kan økes gjennom utdanning, og er en viktig faktor for å forklare hvorfor enkelte land er fattige og andre økonomisk avanserte.

En tredjedel av den norske befolkningen tilbringer mesteparten av sin våkne tid i kunnskapssektoren, enten som barn, elev, student eller ansatt.  Vi vet hvor avgjørende barnehagene og skolene er for hver enkelt.

Jakten på nøkkelen til suksess. Noen ganger er dette mest synlig når vi mislykkes: Jenta som trenger ekstra hjelp for å knekke språkkoden, men som ikke blir sett i barnehagen. Hun begynner på barneskolen med dårlige forutsetninger for å henge med.

Eller gutten som ikke får med seg grunnleggende matematikk fra barneskolen, og som ikke greier å følge undervisningen på ungdomsskolen. Risikoen er ganske stor for at han dropper ut av videregående.

Begge disse eksemplene viser hva som kan skje når vi ikke klarer å se hele utdanningsløpet i sammenheng. Men vi har også mange eksempler – og etter hvert mye solid forskning – på hva som er gevinstene når vi lykkes.

Dere som jobber i skolen, og som møter elevene i klasserommet hver eneste dag, har en utrolig viktig jobb – og et stort ansvar.

Torbjørn Røe Isaksen

Han ble født i 1978 i Porsgrunn. Han har en master i statsvitenskap og er kunnskapsminister fra Høyre.

Store oppgaver

De er ikke små de oppgavene skolen og dere lærere skal bidra til å løse. Vi skal sikre høy levestandard for generasjonene som kommer etter oss. Vi skal ruste Norge for de store omstillingene som venter. Det handler om utfordringer som klimakrisen, økende forskjeller, folkevandringer, radikalisering og fremmedfrykt – for å nevne noe.

Skolens grunnleggende verdier og samfunnsmandat er temaet i generell del av læreplanen. Frem til årsskiftet har Kunnskapsdepartementet jobbet sammen med representanter fra skole-Norge for å lage et forslag til ny generell del av læreplanverket. Forslaget sendes ut på høring i løpet av våren 2017. Flere lærere og skoleledere har skrevet innlegg på bloggen om ny generell del. De ligger ute på Kunnskapsdepartementets nettsider.

«Det er kommunene, skolene og lærerne som vet best hvor skoen trykker. Men skolene kan ikke løfte seg selv etter håret. De trenger partnere.»Torbjørn Røe Isaksen

En skole der elevene lærer mer

Regjeringens viktigste mål er en skole der elevene lærer mer. Vi vet at det er sammenheng mellom lærernes faglige fordypning og hvor mye elevene lærer. Dette ble på nytt bekreftet i TIMSS-undersøkelsen, som ble offentliggjort 29. november i fjor.

Et av de mest interessante funnene i TIMSS er at lærerens faglige fordypning spiller en viktig rolle for hvor mye elevene lærer i matematikk og naturfag. Undersøkelsen viser også at faglig dyktige lærere kan utjevne forskjeller mellom elevene. Barn som starter på skolen, har ikke det samme utgangspunktet – de som har foreldre med høyere utdanning gjør det ofte bedre. Det har skolen slitt for å gjøre noe med. Men norske resultater fra TIMSS viser at godt utdannet og pedagogisk trygge lærere kan bidra til en slik utjevning av forskjeller. Forskerne har sett spesielt på denne sammenhengen for norske elever på 5. trinn, og funnet en slik sammenheng. Dette viser at skolen og faglig sterke lærere virkelig kan utgjøre en forskjell for elevene.

Regjeringen har satset tungt på videreutdanning for lærere. I tillegg har vi innført krav om faglig fordypning for lærere som skal undervise i norsk, engelsk og matematikk. Dette er en nødvendig satsing.

Fra høsten 2017 innfører vi også femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere – og vi har skjerpet kravet for å komme inn på lærerutdanningen. Alt dette er med på å heve statusen til læreryrket. Det er på høy tid.

Du vet best hvor skoen trykker

Et bedre samarbeid mellom skolene på den ene siden – og lærerutdanningsmiljøene på universiteter og høyskoler på den andre siden – er avgjørende for å få en enda bedre skole.

Våren 2017 legger regjeringen frem en ny stortingsmelding om skolen. Et av grepene i meldingen er å etablere et nytt system der skolene og skoleeierne får mer ansvar for egen utvikling. Det er kommunene, skolene og lærerne som vet best hvor skoen trykker. Men skolene kan ikke løfte seg selv etter håret. De trenger partnere. De trenger universitetene og høyskolene. Her kan vi for eksempel se til Sogn og Fjordane. De har brukt mange år på å bygge tillit og samarbeid mellom skolene og høyskolen, og jobber sammen mot et felles mål: De vil skape en bedre skole.

Lærerne, skolene og skoleeierne bør sitte i førersetet for utviklingen av sine egne skoler. Det er dit vi vil. Og jeg tror vi er på god vei.