Kompetanse for mangfold:

Krever endring i tenkemåte og handling

Mysen skole i Eidsberg kommune har elever med bakgrunn fra mer enn 50 land, og flere av elevene har fluktbakgrunn. De ansatte ved skolen, som nylig har gjennomført et utviklingsarbeid innenfor Kompetanse for mangfold, tror elevene er stolte av den flerkulturelle tilhørigheten de er del av.

Anders Ballangrud

Margrethe Myhrer

For elever som har kommet til Norge som flyktninger, er det i skolesammenheng viktig at elevene føler trygghet. Skolen skal være et sted der alle våre elever kan slappe av og tørre å lære. Vi opplever at flere lærere og ansatte ved skolen viser økt interesse og bevissthet innenfor det flerkulturelle feltet. De har tatt inn over seg hvorfor det er viktig å jobbe med dette. I tillegg til å imøtekomme en mangfoldig elevgruppe, er det avgjørende å kunne skape et godt læringsmiljø for alle elever, ikke minst for elever med fluktbakgrunn, sier Linda Heen, som er lærer ved Mysen skole i Eidsberg kommune i Østfold.

Linda satt i skolens styringsgruppe og var med i utviklingsarbeidet på det flerkulturelle feltet da skolen var med i den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold i 2014. Mysen skole har 54 nasjonaliteter representert, inkludert flyktninger fra blant annet Syria. Cirka 170 elever ved skolen er flerspråklige, og de utgjør om lag 35 prosent av elevmassen. Skolen har tidligere jobbet mye med grunnleggende norsk og språkforståelse, men var likevel fornøyd med å kunne delta i satsingen. To år etter at de deltok, mener Linda at skolen har gode erfaringer som de har tatt med seg videre inn i den daglige pedagogiske praksisen på skolen.

– Vi har kommet styrket ut av satsingen, og jeg mener vi har fått til et vellykket kompetanseløft på skolen vår. Vi har utviklet en forståelsesramme som vi nå baserer arbeidet vårt på. Dette krever endring i tenke og arbeidsmåte og grundig forarbeid fra de ansattes side, fortsetter hun.

Kompetanse for mangfold er en fem-årig satsing som startet i 2013. Satsingen er del av en større og helhetlig integreringspolitikk i Norge. Den skal svare på muligheter og utfordringer i en tid knyttet til en stadig mer mangfoldig befolkning. Målet med satsingen er at ansatte i barnehager og på skoler skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en måte som fører til at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet. Utvalgte barnehager og skoler, inkludert videregående skoler og voksenopplæringen, deltar. Mysen skole var en av skolene i Østfold som ble valgt ut til å delta i satsingen.

Skolen valgte tre overordnede fokusområder for utviklingsarbeidet: Klasselærers perspektiv på mangfold, Språk- og leseutvikling og Synliggjøring av mangfold.

– Når det gjelder det førstnevnte området, plukket vi ut ett klassetrinn til å jobbe med elevsamtaler. Alle elevene på trinnet deltok. Hensikten med samtalene var å gjøre oss kjent med den enkelte elevs bakgrunn, erfaringer og kultur. Dette gir stor gevinst når læreren skal bygge relasjon med elevene. Ved å lære mer om deres interesser, ressurser, faglige og språklige kompetanse og kulturelle kontekst, har vi mulighet til å tilpasse undevisningen bedre, forklarer Linda.

Elevsamtalene ble brukt som verktøy i fagområdet Språk- og leseutvikling. Skolen dannet språkgrupper tilpasset elever med kort botid i Norge, og for elever med svake ferdigheter i norsk. Det ble tatt utgangspunkt i gruppens språklige funksjonsnivå. Når disse elevene er sammen med andre elever på tilnærmet samme funksjonsnivå, har de mulighet til å opparbeide seg en forståelse og et begrepsapparat som de kan benytte i de forskjellige skolefagene.

– Vi har fått større bevissthet og kunnskap om morsmålets betydning i undervisningen. Før var det en utbredt holdning at morsmålet ble brukt av elever til å si ting de ikke burde si, og som de derfor ikke ønsket at lærerne skulle forstå. Nå har vi en langt mer positiv tenkemåte, og har endret praksis på området. Når språket blant elevene i gruppene matcher, kan morsmålet i større grad bli brukt til å uttrykke seg i faget, sier Linda.

Linda Heen

Hun har vært ansatt ved Mysen skole siden 2000. Hun har gått allmennlærerutdanning ved Høgskolen i Vestfold, Høgskolen Østfold og Universitetet i Oslo, med fordypning i blant annet spesialpedagogikk, flerspråklig pedagogikk, matematikk og naturfag. I tillegg har hun jobbet som faglærer, kontaktlærer, trinnleder, spesiallærer og minoritetsspråklig koordinator.

Kompetanse for mangfold

Kompetanse for mangfold er en femårig satsing som skal bidra til at kompetansen heves i alle deler av utdanningssystemet, slik at barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn får et tilbud tilpasset sine behov og et godt læringsutbytte.

Kompetanse for mangfold retter seg også mot universitet- og høgskolesektoren. Lærerutdanningene har ansvar for å utvikle sin kompetanse, slik at lærere i barnehager og skoler står bedre rustet til å møte barn og elever med en flerkulturell bakgrunn.

Gjennom satsingen innførte Mysen skole blant annet elevsamtaler for å gjøre seg kjent med den enkelte elevs bakgrunn, erfaringer og kultur.
Dan Roger Sträng

Han er professor i pedagogikk med fokus på skole- og næringsutvikling i offentlig sektor ved Høgskolen i Østfold. Som prosjektleder og veileder for utviklingsprosesser, har han i flere år studert og evaluert organisasjonenes evne til å identifisere og beskrive aktuelle områder for utvikling og fornyelse.

Når det gjelder det tredje området, Synliggjøring av mangfold, har Mysen skole hatt som mål å skape et miljø som gjenspeiler hele elevgruppen. Hvert trinn på skolen og i skolefritidsordningen (SFO) har utviklet tiltak innenfor fag, språk, mat, kunst og musikk som skal resultere i faglige opplegg, sosiale tiltak eller kulturuttrykk. Meningen var ifølge Linda at elevene skulle få større kjennskap til hverandre og til de ansatte.

– På Mysen skole ønsker vi at elevene skal være stolte av å tilhøre en mangfoldig og flerkulturell elevgruppe. Vi ønsker å fremheve og feire mangfoldet slik at dette blir en selvfølgelig del av vår skole, forteller Linda.

Professor Dan Roger Sträng og studieleder for barnehagelærerutdanningen, Marianne Hatlem, er ansatt ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. De er begge del av en erfaren kompetansegruppe ved høgskolen som veileder barnehager og skoler som deltar i Kompetanse for mangfold. De synes det er positivt at det satses på denne typen kompetanse i barnehager og på skoler.

– Når vi ser på situasjonen i Norge i dag, er det klart at dette er et relevant og viktig felt hvor det er et stort behov for kompetanse. De virksomhetene jeg har vært i dialog med, sier de har positive erfaringer med prosjektet, og ønsker virkelig å jobbe videre med dette, sier Marianne.

Universiteter og høgskoler spiller en viktig rolle i satsingen. De skal tilby faglig støtte til barnehager og skoler i kompetanseutviklingen. Støtten de tilbyr, skal ta utgangspunkt i det behovet som barnehager og skoler har. Derfor har kompetanseutviklingen blant de ansatte på Mysen skole skjedd med veiledning fra nettopp Høgskolen i Østfold. Dan Roger mener samarbeidet med virksomhetene generelt er bra i satsingen.

Mysen skole opplever økt interesse og bevissthet blant de ansatte innenfor det flerkulturelle feltet.
Marianne Hatlem

Hun har masterutdanning i barnehagepedagogikk, og har jobbet 19 år i kommunen. Fra 2007 ved Høgskolen i Østfold i pedagogikkseksjonen som studieleder.

– Vi har en relasjon til praksisfeltet som fungerer utmerket. Vi har vært på tilbudssiden med for eksempel faglig påfyll i form av veiledning og foredrag på etterspurte temaer. Det er opp til virksomhetene å finne ut hva de vil få ut av prosjektet, og vi ser at viljen og interessen er der, sier han.

Det aller viktigste er å gå grundig til verks for å kartlegge behovene og jobbe for endringer som virker på lang sikt.

– Kompetansen er ulik i kommuner og virksomheter samtidig som utfordringene de står overfor, også varierer. Vi ser på dette som et prosjekt de må utvikle over tid. Derfor er det viktig at ledelsen på skoler og i barnehager utnytter handlingsrommet som finnes og satser i et langtidsperspektiv, avslutter han.

§ 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.