– Hopp i det!

Videreutdanning har som mål å bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring. Vi har tatt en prat med to som har videreutdannet seg. Hva synes de om tilbudet og utbyttet i ettertid?

Oda Louise Toven

Espen Røst

Madeleine Ottosen underviser i fagene norsk, samfunnsfag og mat og helse ved Fagerborg skole. Hun har alltid likt faget mat og helse. I tillegg til ønsket om å undervise mer i faget var det en ekstra gulrot at hun også ble adjunkt med tilleggsutdanning, dersom hun tok videreutdanning. Det siste året har hun tatt mat og helse nivå 1 ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

– Jeg har alltid vært opptatt av å bli en bedre lærer og hele tiden sørge for å utvikle meg. Jeg har jobbet i noen år og syntes nå at det var på tide med faglig påfyll. Jeg håpet også at videreutdanningen skulle gjøre meg enda bedre kvalifisert til å undervise, forteller hun.

Madeleines forventninger til studiet var først og fremst å få konkrete undervisningstips og å diskutere ulike former for vurdering med andre lærere som underviser i mat og helse. Det er, ifølge Madeleine, mange lærere i mat- og helsefaget som synes dette er vanskelig.

– Studiet var til tider utfordrende, men jeg har hatt det kjempegøy! Jeg håpet også at dette studiet skulle gi meg større bredde og dybde i fagkunnskapen min, noe jeg føler at jeg har fått. Blant annet har jeg blitt flinkere til å tilpasse undervisningen til ulike behov og ta hensyn til for eksempel allergier og religioner. Alle elevene skal være en del av fellesskapet. Lager elevene fiskeburgere, kan elever som er vegetarianere, da heller lage gulrotburgere.

Klassefellesskap

Madeleines videreutdanning var samlingsbasert med tre samlinger i halvåret over to dager. Mellom samlingene forteller hun at de fikk utdelt oppgaver de skulle løse, både individuelt og i grupper. Mange av disse var teoretiske, men en av Madeleines favorittoppgaver var mer praktisk, nemlig å lage en pop up-kantine sammen med elevene sine på Fagerborg skole.

– Da måtte vi finne oppskrifter, lage maten og ta hensyn til alt fra ulike allergier til ulike religioner.

Madeleine Ottosen

Hun er utdannet allmennlærer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er kontaktlærer og underviser i mat og helse, norsk og samfunnsfag ved Fagerborg skole i Oslo. Madeleine tok videreutdanning i mat og helse, nivå 1 ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Madeleine mener videreutdanningen har gitt henne større bredde og dybde i fagkunnskapen, og hun har implementert flere elementer i egen undervisning.

«Jeg er veldig glad for at det satses mer på dette faget. Det er et utrolig viktig fag, og vi har et stort ansvar.» Madeleine Ottosen

Hun forteller at hun opplevde klassefellesskapet som utrolig givende.

– Jeg har fått masse faglig påfyll. Det har vært utrolig fint å komme sammen og diskutere og dele erfaringer med andre lærere om hvordan faget legges opp på ulike skoler. Vi var 23 studenter totalt, en stor gjeng med utrolig hyggelige og flinke folk! Det var ikke bare en hyggelig gjeng å ta videreutdanning sammen med. Jeg endte til og med opp med å få noen nye, gode venner, forteller hun entusiastisk.

Mer inkluderende undervisning

For Madeleine har det blitt lettere å gjøre en riktig vurdering av elevenes kompetanse etter at hun har tatt videreutdanning. Hun forteller at hun er blitt mer bevisst på hvordan hun legger opp faget, og hvilke ulike måter mat- og helseundervisningen kan gjennomføres på.

– Jeg er veldig glad for at det satses mer på dette faget. Det er et utrolig viktig fag, og vi har et stort ansvar. Mat og helse er nok ikke et fag det har vært satset på i særlig grad, og det har vært litt tilfeldig hvem som har undervist i faget. Da blir ikke kvaliteten god nok. Faget må løftes slik at alle forstår hvor viktig det er. For at det skal skje, er det viktig for meg som lærer å være faglig interessert, ha den tyngden jeg mener faget krever, og at det er mulig å videreutdanne seg.

Fagspesifikk videreutdanning

Mette Dingstad underviser i norsk, fransk og samfunnsfag på ungdomstrinnet ved Kirkebygden barne- og ungdomsskole. Hun har utdanning i språk, men ønsket mer faglig påfyll og da særlig innenfor norsk. De siste to årene har hun tatt både nivå 1 og 2 i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Jeg kjente at jeg trengte nye impulser. Da jeg gikk inn på nettsidene til Høgskolen i Oslo og Akershus og fant tilbudet som var en del av Kompetanse for kvalitet, syntes jeg det virket midt i blinken for meg. Studiet er rettet mot oss som jobber som lærere. Å kunne kombinere videreutdanning med undervisning, slik at jeg kunne bruke det jeg lærte på studiet i min egen klasse allerede neste dag, var viktig for meg, forteller hun.

Mettes motivasjon var først og fremst å bli en bedre norsklærer og å få flere verktøy som hun kunne bruke i undervisningen. Studiet hadde blant annet fokus på IKT som redskap i norskundervisningen, noe hun synes er viktig. Også den flerkulturelle skolen var et viktig perspektiv i studiet for Mette.

– Jeg syntes det var lærerikt å være student og å måtte jobbe litt på samme måte som elevene, blant annet med muntlige framlegg, faglige diskusjoner og å skrive fagtekster på både bokmål og nynorsk.

Samlingsbasert undervisning

Mettes videreutdanning var også samlingsbasert med tre studiesamlinger i halvåret. Hun forteller at norskstudiet har et stort pensum. I tillegg til den vanlige faglitteraturen var det en rekke romaner og novellesamlinger studentene skulle lese.

– På samlingene gikk foreleserne gjennom relativt mye på kort tid, så det gjaldt å være godt forberedt. Vi hadde også arbeidskrav. I tillegg til eksamen leverte vi to skriftlige oppgaver i halvåret, forteller hun.

– Vi hadde undervisning fra morgen til ettermiddag og både forelesninger og praktiske øvelser var en del av opplegget. Noen av oss bodde på hotell, mens andre kjørte fram og tilbake, avhengig av hvor i landet vi bodde, fortsetter Mette.

Mette tror videreutdanningen har hatt stor betydning for elevene hennes. Hun føler seg tryggere som lærer med en dypere fagkunnskap.

Vi ble litt som en skoleklasse

Hun har opplevd de siste to årene med videreutdanning som en verdifull erfaring, og sier hun alltid så fram til samlingene og forelesningene.
– Vi var to ulike grupper de to årene jeg studerte. Det siste året tror jeg vi var rundt 25 studenter og ble litt som en skoleklasse. Det er veldig lærerikt og inspirerende å møte andre lærere som er i samme undervisningssituasjon, å høre om andres erfaringer og få vite hvordan de på ulike måter gjennomfører norskundervisningen. Erfaringsdeling er nyttig.

Har betydning for elevenes læringsutbytte

Mette mener videreutdanningen har hatt stor betydning for hennes rolle som klasseleder. Hun forteller at hun nå føler seg tryggere i rollen med større fagkunnskap.
– Det har gjort det lettere å gjennomføre gode opplegg med læring i fokus. Jeg har flere verktøy å basere meg på og er tryggere på lærestoffet. Da tror jeg også man automatisk blir en mer entusiastisk lærer, forklarer hun.

– På samlingene gjorde vi flere øvelser som jeg har tatt med meg tilbake på jobb og gjennomført sammen med mine egne elever. Jeg har også merket at jeg har begynt å vurdere elevarbeidene på en annen måte etter fullført studium. Vi måtte jobbe prosessorientert med skriving, og dette er noe av det jeg har tatt med meg inn i egen praksis. Nå fokuserer jeg mer på vurdering for læring enn på å skulle sette en karakter.

Stipendordning eller vikarordning

Å studere krever tid. Som lærer under videreutdanning kan du velge mellom to finansieringsordninger. Med vikarordningen blir du frigjort fra ordinære arbeidsoppgaver for å kunne studere, mens du i stipendordningen får 100 000 kroner i stipend for å ta 30 studiepoeng.

Mette har prøvd begge deler. Det første studieåret søkte hun om stipend og jobbet da fullt ved siden av studiene.

– Det var ganske tøft. De dagene jeg hadde forelesninger, hadde jeg også mange undervisningstimer, så det ble mye jobbing. År to søkte jeg på vikarordningen som innebærer faste studiedager og færre undervisningstimer, og fikk det. For min del var det en riktigere løsning, også for elevene som fikk færre vikarer å forholde seg til. Det ga meg nok tid til å studere, uten at det var vanskelig å få dagene til å gå opp.

Madeleine gjennomførte også sin videreutdanning ved hjelp av vikarordningen.

– De dagene jeg hadde fri til å studere, ga meg tid til å sette meg ned og jobbe fokusert med studiet. Å være lærer kan være en altoppslukende jobb, så for min del gjorde vikarordningen det lettere å sette av tid til studiene. Vi er alle forskjellige, men for min studiehverdag er jeg sikker på at vikarordningen var det riktige valget, forteller hun.

Mette Dingstad

Hun er utdannet faglærer i norsk, fransk og samfunnsfag. Hun er kontaktlærer og hovedlærer i norsk ved Kirkebygden barne- og ungdomsskole i Våler. Mette tok videreutdanning i norsk, nivå 1 og 2 ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

«På samlingene gjorde vi flere øvelser som jeg har tatt med meg tilbake på jobb og gjennomført sammen med mine egne elever.»
Mette Dingstad

Hopp i det

På spørsmål om de har tips eller oppfordringer til andre lærere som vurderer om videreutdanning er riktig for dem, er de begge soleklare:

– Jeg synes man bare skal hoppe i det. Ta videreutdanning! Alle har godt av faglig påfyll og å få nye impulser knyttet til hvordan vi gjør ting. Å ha tid til å diskutere med andre lærere innenfor samme fagfelt gir en verdifull mulighet til å reflektere over egen praksis. Vi er aldri utlært, svarer Madeleine.

– Jeg tenker at det å få lov til å studere samtidig som du underviser er en veldig god kombinasjon. Du blir ganske sikkert motivert av det. Som student gjør du også mye av det elevene dine gjør, og får se det fra «den andre siden». Du får også oppdatert kunnskapen din. Jeg har blant annet lest mye ny litteratur de siste to årene, økt fokuset mitt på vurdering for læring og plukket opp undervisningstips jeg aldri ville kommet på selv, avslutter Mette.