SKOLE VFL-MOOC:

Fri start og fri fart

Høgskolen i Lillehammer har sammen med Utdanningsdirektoratet utviklet et skolebasert kompetansetilbud i vurdering for læring. Kompetansetilbudet er nettbasert og består av ulike moduler. Mer enn 375 skoler med over 11 000 lærere er i gang, og de første tilbakemeldingene er allerede svært gode.

Sigmund Malkenes

Einar Aslaksen / Pudder Agency

Det overordnede målet med det nye kurset er at lærerneutøver en kollektiv vurderingspraksis som er gunstig for elevens læring og kompetanseutvikling. Kurset er gratis og legger opp til «fri start og fri fart», altså at skoler kan starte når det passer, og bruke så lang tid som er hensiktsmessig frem til kurset stenger. Noe av det unike med kurset er at det er lagt opp til kompetanseheving og utvikling for hele skolen, både for lærere og ledere. Ekholt skole i Rygge kommune var blant de første i landet til å melde seg på kurset og er nå i avslutningsfasen av den modulbaserte MOOCen (Massive Open Online Course). Rektor Line Lofstad Andersen forteller entusiastisk om prosjektet.

– Vi meldte oss på tidlig fordi vurdering for læring har vært et satsingsområde på vår skole i flere år, men vi klarte aldri å finne ut hvordan vi skulle angripe det, fordi vi ikke snakket samme språk. Vi håpet Skole VFL-MOOCen kunne være en løsning på denne utfordringen, og det har den virkelig vært. Vi ser at noen av de viktigste suksessfaktorene med kompetansetilbudet er at det er skolebasert, intuitivt, forklarende og involverende.

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og hele det pedagogiske personalet, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. MOOCen retter seg altså ikke mot enkeltdeltakere, men mot skoler som ønsker å utvikle egen organisasjon og videreutvikle lærerkollegiets vurderingskompetanse.

Effektiv implementering

Det er ofte knyttet usikkerhet til nye kompetansetilbud fra skoleleders side på grunn av tidsbruk, effekt og involvering. Den nye MOOCen har derimot unngått mange av disse usikkerhetsmomentene gjennom fokus på brukervennlighet i utviklingsfasen.

– Implementering og tidsbruk har ikke vært noe problem hos oss. Vi var alle veldig klare for å tilegne oss mer kunnskap om vurdering for læring, og kurset er oversiktlig, lettvint og effektivt forklart. I tillegg har jeg satt av om lag tre timer bunden arbeidstid i uken som lærerne skal bruke på modulene. Dette har ført til at det ikke føles som en ekstra belastning på fritiden, men som en lærerik og nyttig del av den obligatoriske arbeidstiden. Det gir motivasjon, fortsetter Line entusiastisk.

Vegard Meland

Han har bakgrunn som lærer og skoleleder, og arbeider i dag som prosjektleder ved Senter for Livslang Læring ved Høgskolen i Lillehammer. Hovedfokus er på kompetanseutvikling innen læringsfremmende vurdering, læringsledelse og pedagogisk bruk av IKT i skole og barnehage

Line Lofstad Andersen

Hun er rektor ved Ekholt skole, og har utdanning i ledelse, pedagogikk og arbeidspsykologi fra NKS og Høgskolen i Østfold. Line har også gått rektorskolen ved UiO og jobbet som rektor i 6 år. Før hun begynte som rektor på Ekholt skole, jobbet hun ved Larkollen skole i Rygge.

Både på nett og i praksis. Kurset legger opp til kompetanseheving, både i klasserommet og på nettet.

Motivasjon er en viktig faktor i all kompetanseheving i skolen. Hos elevene, men også hos lærerne. MOOCen er utviklet slik at kontinuerlige øvelser i klasserommet og evaluering etter hver modul fører til nettopp økt motivasjon, og ikke minst langsiktig effekt. Langsiktig effekt er også noe hun er svært opptatt av.

– Vi har alltid drevet med lokalt utviklingsarbeid på skolen, noen ganger etter initiativ fra skoleeieren, andre ganger etter initiativ fra skolelederen. Effekten har vært varierende og preget av kortsiktig tidslinje og flakking mellom temaer. Det har rett og slett manglet en helhetlig og langsiktig tanke rundt lokalt utviklingsarbeid. Derfor synes jeg MOOCen har vært meget motiverende å jobbe med – i den ligger det gode fagartikler, gode rammer, samtidig som lokal frihet er ivaretatt. Vi har holdt på med MOOCen ganske lenge, noe som bidrar til at vi kommer mer i dybden og har tid til å reflektere. Dette mener jeg er essensielt for varig effekt og kompetanseheving.

Elever og lærere snakker samme språk

Dersom vi skal lykkes med skolebasert kompetanseheving, er det viktig å avdekke forbedrings­potensialene og strekke seg etter å bli bedre. Begrepsforståelse og felles plattform er essensielt når vi iverksetter skolebasert kompetanseheving på egen skole. Dette kan Line kjenne seg igjen i.

– Av helt konkrete ting vi har satt pris på, er nok begrepsforståelsen noe av det viktigste vi har erfart med MOOCen. Nå snakker både elever og lærere samme språk når vi snakker om vurderingspraksis. Elevene hos oss er nå mye mer bevisste på hva vurdering for læring er. De gir evalueringer og reflekterer. Men vi ser også konkrete steder der vi ikke var gode nok. Dette gjaldt nok spesielt medvirkningsbiten – altså hvordan bli bevisst på den, og hvordan skjønne hvor viktig medvirkning er. Det har MOOCen, gjennom sin modul- og klasseromsbaserte opplæring, hjulpet oss med, forteller hun.

På Høgskolen i Lillehammer, som har vært ansvarlige for utviklingen av MOOCen, roser de Utdanningsdirektoratet for godt samarbeid og gjensidig læring gjennom hele utviklingsprosessen.

– Vi har hatt en tett og konstruktivarbeidsprosess med Utdanningsdirektoratet, og det tror jeg er essensielt for suksessen med dette kurset. Oppdraget blir ikke godt løst om vi ikke har et godt samarbeid og er i løpende dialog, sier Vegard Meland, kursleder for Skole VFL på Høgskolen i Lillehammer.

Unikt i verdenssammenheng

Særlig avgjørelsen om å utvikle kurset som en organisasjonsbasert MOOC har vært et grundig gjennomtenkt valg som har gitt gode tilbakemeldinger. En MOOC er et digitalt kurs, åpent for alle, en oMOOC er en organisasjonsbasert variant. Dette kombinert med fokus på brukervennlighet har vært viktig, ifølge Vegard.

– Så langt vi vet og har sjekket, så finner vi ingen tilsvarende oMOOCer i verden. MOOCer generelt sikter mot enkeltpersoner som ønsker å heve kompetansen sin, siden det er opp til hver enkelt å melde seg på. Sånn sett, så er kanskje Skole VFL oMOOC den første i sitt slag som sikter mot å utvikle den kollektive siden av en organisasjon der alle er med.

Kontinuerlig oppdatering og evaluering sørger for at Skole VFL MOOCen alltid er i utvikling. For deg som skoleleder betyr det at du er sikret den nyeste og mest oppdaterte versjonen. Det betyr også at du kan gi tilbakemeldinger på hva som ikke fungerer, slik at dette blir forbedret til neste versjon. En ting er både kursutvikler og leder enige om. Den skolebaserte kompetanseutviklingen kommer til å bli en essensiell og viktig del av kompetansehevingen på skoler i tiden fremover.

Nettbasert etterutdanningstilbud i vurdering

Høgskolen i Lillehammer har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utviklet en MOOC (Massive Open Online Course) for skolesektoren. Tilbudet retter seg mot skoler som ønsker å videreutvikle vurderingspraksisen sin i fellesskap.

Etterutdanningstilbudet er nettbasert, og du deltar der du bor og jobber. Tilbudet er lagt opp slik at både skoleledere og lærere får læringsressurser og oppgaver som er tilpasset deres rolle. I tillegg er det lagt opp til erfaringsdeling både innad og på tvers av skoler og skoleslag. Det er også lagt til rette for erfaringsdeling innad i fag, slik at faglærere kan diskutere med hverandre. Skolelederne har tilsvarende mulighet til å dele erfaringer med andre skoleledere som deltar.

Opplæringen består av åtte moduler som inneholder ressurser og støtte til følgende tema:

  • Kollektiv utvikling
  • Læreplan og vurdering
  • Timing
  • Målorientering
  • Feedback
  • Elevinvolvering
  • Helhetlig praksis
  • Bærekraftig vurderingskultur

Det er lagt opp til en prosess som alle deltakere skal følge, men skoleleder/ledelsen kan legge egne føringer både for en helhetlig gjennomføring og for den enkelte modul. Det er ikke lagt opp til samlinger utover det nettbaserte tilbudet.

I tillegg til fagpersoner fra Høgskolen i Lillehammer bidrar blant annet Eirik Irgens og Henning Fjørtoft fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Knut Roar Engh fra Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Torbjørn Lund fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), Knut Roald fra Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF), Siv Gamlem fra Høgskulen i Volda (HVO) og Stephen Dobson fra University of South Australia.

For mer informasjon: hil.no/skolesider/skolevfl