Jøsendalutvalget

Har fokus på elever med stort læringspotensial

– Mange barn lærer raskere og kan tilegne seg mer kompleks kunnskap enn andre, men møter ikke en utfordrende nok skole som anerkjenner deres læringspotensial, sier utvalgsleder Jan Sivert Jøsendal. Han mener skolene har langt større handlingsrom enn det de bruker.

Anders Ballangrud

Margrethe Myhrer

Elever med stort læringpotensial starter på skolen på samme måte som alle andre barn, med lyst til å lære og stor nysgjerrighet. Men mange av disse elevene møter ikke en responsiv og utfordrende nok skolehverdag som anerkjenner deres kompetanse og imøtekommer deres behov for faglig stimulering, sier Jan Sivert Jøsendal.

Han er utdanningsdirektør i Drammen kommune og utvalgsleder for Jøsendalutvalget. Utvalget ble nedsatt av regjeringen høsten 2015 for å se på tilpasset opplæring for høyt presterende elever og for elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene. Det er et ønske fra regjeringen å sørge for en langsiktig og mer helhetlig satsing for denne elevgruppen.

– Det har vært en utbredt holdning på skolene at elever med stort læringspotensial klarer seg selv. Dette er et forkjært utgangspunkt. Elever med stort læringspotensial trenger også å etablere gode arbeidsvaner, utvikle strategier for å møte stadig mer krevende utfordringer og få muligheten til å ta i bruk sitt potensial for læring. I motsatt fall kan disse elevene møte utfordringer som bare vil forsterke seg senere i opplæringen, og forskningen forteller oss at det også finnes elever med stort læringspotensial som ikke presterer på de høyeste nivåene, sier Jøsendal.

– Vi må møte variasjonen i elevpopulasjonen med nysgjerrighet, anerkjenne ulikhetene med inkludering og utvikle profesjonspraksis hvor det er en selvfølge at didaktiske og faglige tilnærminger motiverer og utfordrer alle barn, understreker han.

Etter utvalgets vurdering utgjør elever med stort læringspotensial mellom 10 og 15 prosent av alle elever i grunnskole og videregående opplæring. Dette tilsvarer mellom 85 000 og 130 000 elever, inkludert lærlinger.

– Det aller mest bekymringsfulle er mangelen på identifisering og anerkjennelse, i tillegg til holdninger om at det er elitisme å ha et særskilt fokus på disse elevene, fortsetter han.

For første gang er det nå laget en norsk offentlig utredning (NOU) om temaet. Hovedbudskapet i NOU: 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial er tydelig: Plikten til å gi den enkelte elev tilpasset opplæring gjelder alle elever, også elever som presterer på et høyt faglig nivå, elever som har spesielle talenter, og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene.

– Vi har tatt utgangspunkt i to forutsetninger for å kunne definere hva disse elevene trenger. Det ene er forutsetninger som gjelder optimale læringsbetingelser for alle elever, uavhengig av bakgrunn og kognitiv kapasitet, og det andre er de betingelser som må ligge til grunn for å ivareta elever med stort læringspotensial. Når vi har en sånn inngang, skriver vi utvalgets arbeid inn i en bredere læringskontekst samtidig som vi tydelig adresserer behovene til vår elevgruppe, forteller Jøsendal.

Jan Sivert Jøsendal

Han er utvalgsleder, utdanningsdirektør i Drammen kommune og styremedlem i FINNUT. Han er tidligere KS-leder av avdeling for barnehage, grunnskole og videregående, og har tidligere jobbet med organisasjons­rådgivning for PwC. I tillegg har han vært foreleser på masterprogram om utdanningsledelse ved UIO og styremedlem i Ungt Entreprenørskap.

Jøsendalutvalget

Jøsendalutvalget ble nedsatt av Regjeringen 18. september 2015. Utvalget skulle vurdere forutsetninger og foreslå konkrete tiltak for at flere elever skulle prestere på høyt og avansert nivå i grunnopplæringen, og for at elever med stort læringspotensial skulle få et bedre skoletilbud.

Utvalget skulle også vurdere organisatoriske, pedagogiske, didaktiske, sosiale, juridiske og økonomiske forhold som vil påvirke mulighetene for å styrke opplæringstilbudet på skolen, slik at høyt presterende elever og elever med stort læringspotensial får utnyttet sine evner og forutsetninger bedre enn de gjør i dag.

Utvalget benyttet et bredt kunnskapsgrunnlag for sitt arbeid med problemstillingene i mandatet. Den 15. september 2016 leverte utvalget sin utredning, Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial.

Det utvalget har gjort på et drøyt år, har ført til en rekke anbefalinger. Disse anbefalingene kan sorteres i tre overordnede tiltak som ser på:

  • Rammebetingelser
  • Kunnskap, forskning og utdanning
  • Kompetanse og undervisningspraksis

Innenfor hver av disse kategoriene kan budskapet helt forenklet sies å være:
1. Ta i bruk det juridiske handlingsrommet for tilpasset opplæring.
2. Igangsette praksisnær forskning som kan styrke undervisningspraksis.
3. Utvikle læringsmiljø av fremragende kvalitet.

Utvalget presiserer at det er sistnevnte anbefaling som er viktigst for å svare på utvalgsmandatet fra regjeringen.

Å utvikle læringsmiljøer av fremragende kvalitet innebærer å skape kulturer som preges av høye ambisjoner for alle elever, og tilrettelegging for et kollektivt profesjonsfellesskap der skolene bruker premissene for et fremragende læringsmiljø som grunnlag for kontinuerlig forbedring. I tillegg anbefaler utvalget at det juridiske handlingsrommet for organisatorisk og pedagogisk differensiering bør tydeliggjøres.

– Vi synes ikke skolene skal dele inn elevene permanent etter evner, men heller styrke nåværende profesjonspraksis til å bruke det handlingsrommet for tilpasset opplæring som allerede finnes. Handlingsrommet er stort, og det må først og fremst jobbes med pedagogisk og organisatorisk differensiering av opplæringen, men også holdninger og innslag av konserverende praksis. Heterogeniteten blant elevene er stor, og dette gjelder også elever med stort læringspotensial, sier Jøsendal.

Han mener skolelederne og lærerne må sikre at elevene kan være i flytsonen for egen læring, som betyr at lærerne og skolen må vurdere elevenes potensial og behov i de ulike fagene med dertil påfølgende konsekvenser for ting som faginnhold, metoder og gruppesammensetning.

– Det er bra at elevene har forseringsmuligheter, men dette må ikke brukes som en sovepute for dybdelæring og berikelse i det ordinære opplæringsløpet.

Innspill til utvalget viser at skolene ønsker tydeligere eksempler på hvordan et relativt komplisert regelverk kan besvares med gode profesjonssvar fra skolene.

– § 1-3 i opplæringsloven gjelder også elever med stort læringspotensial, og det er synd om gode læringsbetingelser for elever med stort læringspotensial ikke innfris grunnet manglende regelverkforståelse, ulik tilsynspraksis og vanskelig tilgjengelige regelverksbeskrivelser, avslutter han.

Gaupen skole i Ringsaker kommune er et eksempel på en skole som jobber systematisk med å ivareta elever med stort læringspotensial. Høsten 2015 gav skolen ut en handlingsplan for elever med et høyt læringspotensial og evnerike barn. Når skolen møter elever som utfordrer dem i skolehverdagen, enten det er sosialt eller faglig relatert, snakker kollegiet sammen om hvordan de kan hjelpe disse elevene med å komme videre.

– Det settes jevnlig av tid til refleksjon, diskusjon og avklaringer. Vi spør oss selv om vi er på rett vei, om vi har forstått det likt, hva vi trenger for å komme et skritt videre, hva vi personlig kan bidra med, og hva vi trenger fra andre i kollegiet, forklarer rektor Gerd Elin Borgen.
Ifølge henne samarbeider altså lærerne på Gaupen skole om å gi elever den faglige utfordringen de har kapasitet til. Samtidig samarbeider de med ungdomsskolen i nærheten.

– Utfordringer knyttet til elever med stort læringspotensial løses først på elevens eget trinn, i alle fall på de lavere trinnene. Men vi flytter også uten problem elever oppover på trinn i enkelte fag på skolen. Av de 107 elevene vi har i dag, går ni elever på et annet trinn i ett eller flere basisfag, og for én elev samarbeider vi med ungdomsskolen. Grupper med elever fra ungdomsskolen kommer sammen med læreren til Gaupen skole annenhver uke der de nå har fokus på 10. trinns eksamen i matematikk, sier hun.

Hun forteller videre at skolen tar opp styringsdokumenter, lover og forskningsrapporter gjennom samtaler i kollegiet. På den måten skaper de en felles forståelse for hva tilpasset opplæring er, hva det betyr for hvordan de møter den enkelte elev, og for hvordan de jobber i praksis.

– Som skoleleder mener jeg det er veldig viktig at vi sammen skaper en god kultur med holdninger som forteller elevene at vi ser dem uavhengig av om de er faglig svake eller har et høyt læringspotensial, avslutter Gerd Elin.

Gerd Elin Borgen

Hun har jobbet til sammen 21 år i grunnskolen, på skoler i Oslo, Lillehammer, Gjøvik og i Ringsaker hvor hun jobber i dag. Hun gikk på lærerhøgskolen i Bodø og tok 1. og 2. avdeling spesialpedagogikk på Høgskolen i Oslo og Akershus. Gerd Elin har også gått rektorutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus og har nå jobbet som rektor i 7 år.