Skal lykkes som språkkommune

– Det viktigste for å lykkes med språkarbeidet i kommunen vår er å arbeide helhetlig i hele opplæringsløpet og definere alle ansatte som språklærere, sier lederen for prosjektgruppen som arbeider med språkutvikling i Holmestrand, Pål Eggen.

Anders Ballangrud   

Einar Aslaksen / Pudder Agency

Sammen om språk er en strategiplan for arbeidet med Språkløyper i barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående opplæring i Holmestrand. De er blitt en språkkommune gjennom Språkløyper, en nasjonal strategi for helhetlig satsing på språk i hele opplæringsløpet. Holmestrand kommune og Vestfold fylkeskommune sendte samordnede søknader om deltakelse i prosjektet for å bli språkkommuner. Det innebærer målrettet arbeid i kommunen og fylkeskommunen for å styrke språk- og tekstkompetansen hos alle barn og elever og dermed også deres faglige kompetanse.

– Vi ser på språk som et utfordrende område som vi er nødt til å satse mer på. For oss handler satsingen om å ha best mulig språkkompetanse hos alle som jobber med barn og unge i kommunen. Vi vil skape forståelsen for at språklig mestring er avgjørende i alle fag, og at alle ansatte og lærere på alle opplæringstrinn bør kunne defineres som språklærere, sier Pål Eggen, som er leder og koordinator for prosjektets styringsgruppe i Holmestrand.

Bakgrunnen for at kommunen søkte om å bli med på prosjektet, er sammensatt. Vi har tross satsing på grunnleggende ferdigheter ikke oppnådd ønskete resultater. Dette gjelder blant annet Nasjonale prøver. Prosjektet er ifølge Pål en god mulighet til å bruke Språkløyper og få en helhetlig tankegang for språkarbeid i barnehager og skoler.

– Mange mener frafallet i videregående opplæring starter i barnehagen. Et av hovedargumentene våre for å søke om å bli en språkkommune i et tett samarbeid med videregående skoler er at vi ønsker flere elever som fullfører og består videregående utdanning på normert tid. Gjennom strategien vil vi sikre at de som jobber med barn og unge i barnehager og på skoler, har best mulig kompetanse, sier han.

Strategien inneholder tre hovedtiltak for å heve kompetansen blant ansatte. Dette inkluderer regionale introduksjonssamlinger for barnehager og skoler og kompetanseutvikling gjennom å bruke de gratis og nettbaserte kompetanseutviklingspakkene kalt Språkløyper. Innholdet i pakkene på nettstedet gir veiledning i barnehage- og skoleutviklingsarbeid, faglig fordypning innenfor ulike temaområder, verktøy for å reflektere over egen praksis og veiledning i nye arbeidsmetoder – alt innenfor et lærende fellesskap. Alle barnehager og skoler er invitert til introduksjonssamlingene. Nettstedet, Språkløyper, er enkelt å bruke og åpent for alle.

Språkkommuner får støtte til utviklingsarbeid i form av faglig samarbeid med Lesesenteret eller Skrivesenteret og økonomiske midler til å danne lærende nettverk og frikjøp av ressurspersoner. Kommunene kan søke om å bli med på ordningen. Til de regionale introduksjonssamlingene er alle barnehager og skoler i Norge invitert. Nettstedet Språkløyper med kompetanseutviklingspakkene er åpne for alle barnehager og skoler og er lette å ta i bruk. Tiltaket språkkommuner er en søkbar ordning.

– Da vi så nærmere på innholdet i nettstedet Språkløyper, skjønte vi med en gang at dette er et godt kompetansehevingsverktøy som vi kommer til å dra nytte av. Det skal vi nå gjøre innenfor strukturerte rammer og i samsvar med en strategisk helhetstenkning, forteller Pål.

– Hvordan har dere jobbet med strategien lokalt?

– Som et vesentlig grunnlag for søknaden om å bli språkkommune, ble det gjennomført en ståstedsanalyse. Den viste at vi, til tross for mye godt arbeid over tid, har forbedringspotensial på flere relevante områder. Da søknaden vår var innvilget, etablerte vi raskt en felles arbeidsgruppe, som etter hvert ble prosjektets styringsgruppe. Dernest planla og gjennomførte vi et oppstartsseminar der ledere og andre sentrale personer i alle virksomheter, fra barnehage til videregående skole, deltok. Dette inkluderte også SFO-ledere og bibliotekar.

Pål Eggen

Han er utdannet lærer fra Eik lærerhøgskole. Har arbeidet som spesialpedagog ved Hjemmet for Døve (nå Signo), som grunnskolelærer, undervisningsinspektør og rektor i Larvik, som rektor i Tønsberg og som kommunalsjef i Holmestrand. Han er nå seniorrådgiver i Holmestrand kommune og forvalter der skoleeierrollen.

Heidi Håkonsen

Hun er pedagogisk leder i Knutseskogen barnehage, og har tidligere tatt bachelor som førskolelærer ved Høgskolen i Notodden.

Siv Aino Aasland-Tveit

Hun er barnehagelærer i Knutseskogen barnehage. Utdannet barnehagelærer fra Høgskolen i Oslo, med fordypning i musikk. Har 16 års erfaring som pedagogisk leder fra ulike barnehager, samt «mor-barn»-grupper som var en del av norskopplæringen. Hun mestrer Tegn til tale og kan synge barnesanger på blant annet arabisk.

Vi inviterer kommuner og fylkeskommuner til å søke om å bli språkkommuner! Frist for å søke om å bli språkkommune er 1. mars 2017. Gå til udir.no for å søke.

Heidi Håkonsen og Siv Aino Aasland-Tveit jobber på henholdsvis storbarnsavdelingen og småbarnsavdelingen i Knutseskogen barnehage i Holmestrand. Begge er lokale ressurspersoner, og begge har ansvaret for å presentere og lære opp det øvrige personalet i kompetanseutviklingspakkene i Språkløyper. I tillegg skal de være pådrivere i det praksisnære, lokale arbeidet i virksomheten. Også i barnehagene er de overbevist om at det er viktig å starte tidlig med systematisk språkarbeid.

– Vi har alltid jobbet med språk, og vi har alltid sett på det som viktig. Men dette er første prosjektet vi er med på der hele opplæringsløpet står i fokus. Med Språkløyper følger vi nyere forskning som er tydelig på hvor viktig det er med tidlig innsats i barnehagen for å skape nysgjerrighet og glede rundt språkutviklingen. Og i tillegg hvor viktig det er å avdekke språkvansker hos barna så tidlig som mulig, sier Heidi.

Selv om selve gjennomføringen av språkkommuneprosjektet skal være i 2017, er kommunen og fylkeskommunen godt i gang med lokale strategi- og fremdriftsplaner, kompetanseheving av ressurspersoner og ansatte og koordinering av nettverksarbeid. Skoleeierne for både grunnopplæringen og videregående opplæring legger opp til at dette skal være en varig satsing.

– Dette er et kort prosjekt som vi skal sende inn rapport på i februar 2018. Men poenget må være at vi løfter kompetansen og klarer å dra nytte av den i ettertid. Jeg ser på det å være språkkommune som en start. Alle kan bruke Språkløyper, men vi får nå anledning til å sette språkarbeidet i en strukturert sammenheng og med veiledning, og vi bør ha gode forutsetninger for å dra ekstra stor nytte av Språkløyper, konstaterer han.

Både i grunnskolen og i videregående opplæring vil elever måtte forholde seg til stadig mer komplekse og krevende tekster. Det betyr at elevene må kunne benytte og beherske skriving, lesing og muntlige ferdigheter som verktøy for å lære og for å synliggjøre kunnskap på skolen. Dette er grunnen til at systematisk språkarbeid anses som helt nødvendig i alle fag gjennom hele opplæringsløpet. Derfor arbeider de også systematisk med språk på barnehagenivå i Holmestrand.

– Vår opplevelse er at det ligger mye positivt i det å bli en språkkommune. Nå som vi har startet å jobbe mer konkret med Språkløyper, har vi gjort gode erfaringer og sett et samlet engasjement blant de ansatte. Dessuten har tilbakemeldingene på kompetanseutviklingspakkene og arbeidsmetodene vært gode, legger Siv til.

De er enige om at spesielt lesing er noe barnehagene kan bli enda bedre på. Kompetanseutviklingspakkene i Språkløyper presenterer ulike leseteknikker for å skape interesse for bøker og få i gang samtaler med barna om innholdet i bøkene. Språkløyper gjelder alle barn, det vil si for yngre og eldre barn, gutter og jenter, minoritetsspråklige barn og barn med norsk eller samisk som morsmål, og barn med språkvansker. Samtidig som vi tror noen barn vil ha et særlig stort språklig utbytte av å bli inkludert i leseaktivitetene, er det et mål at alle barna skal ha glede av det.

– For eksempel har vår økte bevissthet inspirert oss til å prioritere litt annerledes. Som en konsekvens av dette blir derfor spesifikke språkstimulerende aktiviteter, slik som å se på og snakke om bilder og handlinger i bøker, oftere «tilbudt» barna nå, enn tidligere. Vi har også fått noen lure tips om hvordan vekke og holde på barnas interesse for boken, altså hvordan gjøre aktiviteten ekstra interessant, sier Siv, som er barnehagelærer på småbarnsavdelingen.

Hun forteller at de søkte om midler gjennom språkprosjektet som ble brukt til å kjøpe nye bokkasser til alle barnehagene i Holmestrand. Disse bøkene er ifølge Siv annerledes enn de gamle på den måten at de er mer undrende og skal skape nysgjerrighet hos barna.

– Poenget er ikke alltid at bøkene skal leses fra A til Å, men fange barnas interesse og åpne for samtaler, noe som er mer tilpasset en utålmodig ettåring eller toåring som kanskje ikke har ro til å sitte stille for lenge av gangen.

– Gjennom Språkløyper har vi også satt fokus på hvordan vi kan legge til rette for en bedre språkstimulering med tanke på når på dagen vi «leser» sammen med barna. Vår erfaring er at den litt rolige tiden på avdelingen, når barna våkner etter å ha sovet på formiddagen, egner seg veldig godt til dette, fortsetter hun.

Også på storbarnsavdelingen er det gjort grep i kjølvannet av strategien. Heidi kan fortelle at de etter å ha flyttet inn i nye lokaler ble enige om at det første rommet de innredet, skulle være et bibliotek. Dermed ble det laget et innbydende og lydisolert miljø hvor både eldre/tradisjonell og nyere barnelitteratur nå er på plass.

– Det er et lite rom som passer for små grupper, noe som er en fordel når vi leser bøker. Vi har også hatt avdelingsmøter for å kartlegge barnas utgangspunkt med tanke på språkferdigheter, og vi har sett på hvilke grupper som kan være heldige å ha sammen. Siden har vi forsøkt å finne litteratur som passer på tvers av interesser, kjønn, etnisitet, modenhet og det språklige nivået barna er på, sier Heidi.

Språkkommuneprosjektet skal vare i hele 2017, også for barnehagene i kommunen. Heidi mener prosjektet har det som skal til for å få til mer langsiktige endringer.

– Nettressursene er lette å ta i bruk, og alle får et forhold til dem. Dessuten er det inspirerende og nødvendig at erfaringer og kunnskap deles i nettverk på tvers av nivåer og virksomheter, avslutter hun.

De nye bøkene på biblioteket på Knutseskogen barnehage skal fange barnas interesse og åpne for samtaler.
Det er et mål at alla barna skal inkluderes – og ha glede av – språkaktivitetene i barnehagen.