Bilde av Sten Ludvigsen

Vil ruste elevene for morgendagen


Hva skal elevene lære de neste 20–30 årene? Noen svar finner vi i rapporten Elevenes læring i fremtidens skole.

Utvalget ble nedsatt i juni 2013 for å vurdere fag i grunnopplæringen opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Professor Sten Ludvigsen har ledet arbeidet som ble sluttført sommeren 2015.

Til daglig jobber han som forsker innen læring og teknologi ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

– Samfunnsutviklingen preges blant annet av ny teknologi, klimautfordringer, økt mangfold og et kunnskapsbasert og internasjonalisert arbeidsliv. Dette er ikke nye trekk, men endringene skjer i et høyt tempo og påvirker oss i større grad enn tidligere, sier Ludvigsen.

Vi møter ham i Forskningsparken i Oslo, høsten etter siste utredning er levert til statsråden. Han forteller om to spennende år i utvalget, som var bredt sammensatt av forskere, rektorer og andre med forskjellig type kompetanse.

– Vi har fått mange gode innspill underveis i arbeidet, og mener vi har kommet frem til kompetanser som gir visjoner, strategier og handlingsrom for å utvikle skolen de neste 20-30 årene. Selv om mandatet var knyttet til innholdet i skolen og fremtidskompetanser, ble det mer og mer klart at fagfornyelse er helt avgjørende, sier Ludvigsen.

– Kunnskapen elevene tilegner seg, er noe de skal bruke hele livet. Vi vil at elevene skal lære mer i hvert enkelt fag. Elevene skal utrustes til å møte utfordringer de vil få både i arbeidslivet og i livet generelt. For å få til dette trenger vi en opprydning og nyorientering i læreplanene, fastslår Ludvigsen.

Ludvigsenutvalget ønsker at overordnede temaer som bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn, folkehelse og livsmestring blir styrket og kommer på dagsorden på tvers av fagene.

Utvalget anbefaler fire prioriterte kompetanseområder som skal prege alle fagene:

  • fagspesifikk kompetanse
  • kompetanse i å lære
  • kompetanse i å kunne utforske og skape
  • kompetanse i å kunne kommunisere, samhandle og delta

Kompetanse innenfor sentrale fagområder som matematikk, naturfag og teknologi, språk, samfunnsfag, etikkfag og praktiske og estetiske fag er stadig like viktig. Men fagene må fornyes, og utvalget anbefaler blant annet økt fokus på matematikk.


Sten Ludvigsen

Sten Ludvigsen er forsker og professor ved UiO med læring og teknologi som sitt spesialfelt, medregnet hvordan og hva elever lærer i ulike fag.

Ludvigsen-utvalget

Utvalget har utredet hva elevene vil ha behov for å lære i skolen i et perspektiv på 20 til 30 år. I den første utredningen, NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole, beskriver utvalget kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene de gir i utvalgets andre utredning, NOU 2015:8 Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser.

Utvalget består av:
Professor Sten Ludvigsen, (utvalgsleder), styreleder Kjersti Kleven, journalist Sigve Indregard, skolesjef Eli Gundersen, rektor Tormod Korpås, lege/samfunnsdebattant Bushra Ishaq, prosjektleder Helge Øye, professor Mari Rege, doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, lektor Daniel Sundberg og professor Jens Rasmussen. Sekretariatet ble ledet av Hege Nilssen.

NOU

Norges offentlige utredninger (NOU-er) er utredninger som publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper nedsatt av regjeringen eller et departement. En utredning kan også komme i form av en rapport. NOU-er danner gjerne grunnlag for forslag som regjeringen sender over til Stortinget, og de er ofte sitert og gjengitt i stortingsmeldinger. Jurister tillegger drøftinger fra Norges offentlige utredninger vekt som rettskilder, og omtaler dem som lovforarbeider.

«Innsikt i egen læring og selvregulering er en forutsetning for å kunne tilegne seg ny kunnskap.»

– Sten Ludvigsen

– Vi mener matematikk må styrkes i skolen og bli mer synlig i fag som samfunnsfag og naturfag. I lys av økt globalisering og et internasjonalisert arbeidsliv anbefaler vi også å styrke språkfagene. Elevene må utvikle mer avanserte leseferdigheter for å kunne tolke og forstå kilder bedre med dagens mengder av informasjon. Samtidig vil kravet øke til å kunne uttrykke seg godt skriftlig. I tillegg må digital kompetanse komme sterkere inn i utvalgte fag, sier Ludvigsen.

Elevene skal lære å lære, og de skal få et bevisst forhold til egen læring. Å tenke over hvordan de lærer, skal kunne ruste dem til å løse problemer på en reflektert måte.

– Innsikt i egen læring og selvregulering er en forutsetning for å kunne tilegne seg ny kunnskap. Dermed må dette ligge som et fundament for alt vi gjør. Det innebærer å planlegge, gjennomføre og evaluere læringsaktiviteter, både på egen hånd og i samspill med andre elever.

Utvalget anbefaler fokus på kreativitet i alle fag. De mener det å utvikle elevenes kompetanse i å utforske og skape, har stor samfunnsmessig verdi, i tillegg til verdi for hver enkelt. For å klare dette må elevene øve opp evnen til kritisk vurdering, problemløsning og kreativitet.

Utvalget vil ha styrket opplæring i psykisk helse, noe de omtaler som livsferdigheter. Elevene må lære hvordan de tar vare på sitt eget liv, opparbeide evnen til å ta ansvarlige valg og gjøre etiske avveininger.

– Skolens samfunnsoppdrag innebærer også å støtte elevenes identitetsutvikling, legge til rette for gode mellommenneskelige relasjoner og arbeide systematisk med det sosiale miljøet på skolen. I tillegg må vi utvikle elevenes demokratiske forståelse. For at elevene skal bli engasjerte og aktive samfunnsborgere, må det undervises om demokrati på en måte som gir dypere, mer emosjonell betydning, mener Ludvigsen, og bruker valgdeltagelse på kun 60 prosent i 2015 som eksempel på hvor viktig dette er.

Dybdelæring er også en klar anbefaling fra utvalget som ønsker at elevene skal fordype seg i enkelte av fagene. Dette innebærer at elevene går fra å bruke sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse.

– Vi vil at elevene skal kunne forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- og kunnskapsområdene. Dette krever at læreren jobber tettere sammen med eleven. Tydelige beskrivelser av forventet progresjon gir lærerne hjelp til å følge opp elevenes læring over tid, sier Ludvigsen.

Ludvigsen-utvalgets arbeid har foregått i en åpen prosess, og de har samarbeidet med LO, NHO, Utdanningsforbundet, KS, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet, alle organisasjonene som organiserer lærere, aktører fra hele utdanningssektoren, nasjonale sentre, forskere og Utdanningsdirektoratet.

Utredningene om fremtidens skole er levert. Anbefalingene blir en del av regjeringens videre arbeid. Ludvigsen mener at lærere og skoleaktører må være aktivt involvert i utformingen av nye læreplaner, og at både videreutdanning og veiledere bør støtte opp under endringsprosessene. Han ser for seg de største endringene i et fem til tiårsperspektiv.

– Deler av det vi foreslår, ligger innenfor dagens rammer, mens resten krever et formelt system og ressurser. Å få til et systematisk nasjonalt arbeid med fagfornyelse og læreplaner vil kunne skape fremtidens skole i Norge. Vi har en lærerstand som absolutt kan håndtere denne endringen. Elevorganisasjonen sier elevene er klare. Nå håper vi at byråkratene, politikerne og skolene også er det, avslutter Ludvigsen.