Bilde av Torbjørn Røe Isaksen

Inn i jungelen


Det er en av disse skikkelig sure dagene, med regn og vind om hverandre. Inne tar likevel plantene, med sine røtter bokstavelig talt tilbake til juratiden, livet med sedvanlig stoisk ro.

Det er lenge siden vind og vær røsket i plantene inne i Palmehuset i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen følger vi plantenes tilsynelatende sømløse evolusjonslinje, fra juratiden og frem til våre moderne dager. Veien fra de frodige grønne plantene til utdanningspolitiske spørsmål er overraskende kort. Utviklingslinjer over tid er naturligvis ikke bare noe som hører botanikken til. «Overganger» er også et viktig stikkord i utdanningssektoren.

Hvordan kan barnehager og skoler jobbe sammen for å sikre at så mange barn og elever som mulig trives gjennom hele utdanningsløpet, utnytter sitt fulle læringspotensial og fullfører videregående opplæring?

Forskning forteller oss at barnehager er flinke til å vise barna hva de kan og spille på det. Jeg tror skolene kan bli enda flinkere til å bygge på de kunnskaper og erfaringer barna har med seg når de begynner på skolen. Det krever at barnehagen og skolen lærer hverandre bedre å kjenne. Barnehager og skoler er to pedagogiske arenaer med hver sine kjennetegn og identitet. Jeg mener de må henge mye bedre sammen enn de gjør i dag, uten at det betyr at barnehagen skal bli skole eller skole skal bli barnehage. Jeg tror det som svikter mange steder er systematikken. Det er så enkelt og samtidig så komplisert.

Organisasjonen Dysleksi Norge mener for eksempel at mange barn med lese- og skrivevansker blir oppdaget for sent i utdanningsløpet. God kompetanse og systematisk innsats i barnehage og skole kan gjøre at barn med vansker blir oppdaget og får riktig hjelp tidlig. Også for minoritetsspråklige barn vet vi at tidlig innsats er viktig. I Oslo kan opptil en fjerdedel av elevene som starter i 1. klasse, så dårlig norsk at de ikke har forutsetninger for å følge vanlig undervisning. Dette er bekymringsfullt og kan føre til at minoritetsspråklige elever går ut av grunnskolen med manglende kunnskaper. Dårlige språkkunnskaper kan også påvirke frafall i videregående opplæring. Vi vet at en del barn har dårlige forutsetninger allerede tidlig i utdanningsløpet, og at de ikke blir fulgt opp godt nok. Vi må altså starte tidligere.

Satsinger, strategier, utvalg – det mangler ikke på gode intensjonene for barnehager og skoler. Hvordan følger du som minister opp alt sammen? Hva er det viktigste arbeidet som foregår akkurat nå?

Det skjer mye på både barnehage- og skolefeltet. I høst har regjeringen lansert to strategier som begge signaliserer at vi ser på barnehagen og skolen som del av det samme utdanningsløpet, og at grunnlaget legges allerede i barnehagen. Dette gjelder både realfagsstrategien «Tett på realfag» og den nye strategien for språk, lesing og skriving, som har fått navnet Språkløyper. Jeg har full forståelse for at det er mye en barnehagelærer og en lærer skal orientere seg om. Men jeg håper samtidig at det vil oppleves meningsfullt å jobbe ut fra ny forskningsbasert kunnskap om hva vi vet virker når det gjelder både språk og realfag. Som kunnskapsminister er jeg tett på alle disse prosessene.


Torbjørn Røe Isaksen

Født 1978, Porsgrunn

Kunnskapsminister fra Høyre

Master i statsvitenskap

Bilde av Torbjørn Røe Isaksen

Helhet og sammenheng: - Jeg tror skolene kan bli enda flinkere til å bygge på de kunnskaper og erfaringer barna har med seg når de begynner på skolen. Det krever at barnehagen og skolen lærer hverandre bedre å kjenne.

Mens vi er inne på strategier, høsten 2015 kom en ny strategi for videreutdanning – hva skjer?

Strategien skal gjelde helt frem til 2026, så den har et mye mer langsiktig perspektiv enn tidligere strategier. Det gir skoleeiere og universiteter og høyskoler større forutsigbarhet og god tid til å planlegge. Vi har også lagt mer vekt på at lærerne skal dele kunnskapen de får med sine kollegaer, og vi legger derfor til rette for at flere lærere fra samme skole eller kommune kan delta gjennom nettbaserte og regionale tilbud.

 Så hvilken utvikling kan vi forvente å se i norske klasserom som følge av satsingen på videreutdanning?

 Målet med å satse på videreutdanning for lærere er mer læring for elevene. Jeg tror elevene i årene fremover vil møte faglig trygge, motiverte og engasjerte lærere som kan ta i bruk enda flere undervisningsmetoder enn før de tok videreutdanning.

Hva vil du som minister gjøre for at så mange som mulig skal få sjansen til å ta videreutdanning?

Det viktigste jeg har gjort, er å øke antallet plasser, slik at mange flere lærere nå kan få videreutdanning. Staten har også finansiert en økende andel av vikarkostnadene for å gjøre det lettere for skoleeiere å godkjenne søknader. Like viktig har det vært å oppfordre skoleeiere til å godkjenne søknader. Søkertallene viser nemlig at lærerne selv ønsker faglig påfyll. I fjor søkte over 8000 lærere om å få lov til å ta videreutdanning!

Hvilke råd vil du gi lærere som ønsker å ta videreutdanning?

Jeg råder lærere som ønsker videreutdanning, til å ta en prat med rektor på skolen, slik at dere sammen kan legge en plan. Og husk søknadsfristen 1. mars!

Hva vil du gjøre for å motivere lærerne?

Ingen skal tvinges til å ta videreutdanning, det tror jeg det kommer lite ut av. Når det er sagt, har skoleleder et ansvar for å ha kvalifiserte lærere og skape profesjonelle fellesskap hvor faglig påfyll i form av både etter- og videreutdanning er en naturlig del av jobben.

Vi har en spesiell situasjon nå – hva er dine tanker om flyktningsituasjonen?

Ja, vi er oppe i en prekær situasjon akkurat nå, og flyktningsituasjonen vil påvirke norske skoler og barnehager. Uansett hvor stram innvandringspolitikken blir, skal vi ta imot mennesker på flukt som har behov for beskyttelse. Vi får tusenvis, kanskje titusenvis, av nye barnehagebarn og skoleelever. Og vi kan ikke, med hånden på hjertet, i dag si at alle disse barna får like gode muligheter gjennom barnehagen og skolen som de skulle ha fått.

Hva er noe av det vanskeligste og mest utfordrende ved jobben din?

Gjennom besøk over hele landet lærer jeg mye om hvor utfordrende det er å jobbe i barnehager og skoler. Alle har en erfaring og mener mye om barnehage og skole og kommer med mange innspill.

Men jeg må ofte si nei til gode forslag. Det viktigste er å gi barna en god opplæring, slik at de blir i stand til å orientere seg i jungelen av gode intensjoner og mye informasjon.

Vi er jo faktisk på sett og vis inne i en jungel akkurat nå, så for å låne litt fritt fra en hip-hop klassiker så er det virkelig slik at «It’s like a jungle somtimes» for meg også.

Kunnskapsministeren skal videre, og vi slår opp dørene mot den regntunge dagen. Mot oss kommer dagens første besøksgruppe for å holde plantene i Palmehuset med videre selskap. En gjeng håpefulle små i gule refleksvester og matpakke i sekken, klare for lære om plantenes evolusjon, om nakenfrø og dekkfrø, og for å se en ekte kongepalme – en palme så gammel at til og med dinosaurene kunne møte på den på sin vei.

Musikktips fra redaksjonen:

Låta Torbjørn Røe Isaksen referer til, er «The Message» av Grandmaster Flash and the Furious Five, fra 1982.